Glissando som Metode? En trombonists erkjennelse

Det er en kjent sak at en trombone er det eneste blåseinstrumentet som helt naturlig kan spille glissando. Det er selvsagt mulig for andre instrumenter, vi kan nevne båndløse strengeinstrumenter og elektroniske instrumenter (og har jeg glemt noen, så ber jeg om unnskyldning for det). Men, når det er sagt, er det naturlig å tenke glissando som metode?

Det er tid for å ha fokus på glissando på trombone. La oss først se litt på hva en glissando er, altså hva vi forstår som glissando, hvordan den vanligvis blir brukt og hvordan dette kan brukes i opplæring og videreutvikling av trombonister.

Hva er en glissando?

Selve ordet kommer fra italiensk og betyr glidende. Det er en tone som endres hele tiden, hurtig eller langsomt. En glissando kan både gå oppover og nedover og skifter altså tonehøyde hele tiden.

Glissando, som virkemiddel, har blitt brukt til å skape mange både morsomme, dramatiske og kanskje til og med provoserende verk. Andre blåseinstrumenter kan fremtvinge glissando, noe som krever ganske høy kompetanse på instrumentet. Glissando er ofte sett på som et ganske sterkt virkemiddel i mange typer musikk, men hva med bruk av glissando i undervisning?

Eksempler på bruk av glissando i forskjellige verk

Glissando som humor

Greenwood – The Acrobat

Sandstrôm – Motorcycle

Dramatisk glissando

Derek Bourgeois – Blitz

Glissando som provokasjon?

Kåre Kolberg – Plym

Bruk av glissando i undervisning

Noen bruker glissando som et lokkemiddel for å rekruttere barn til å begynne å spille, for siden å glemme den helt i undervisningen. Joda, det blir som regel mye latter og deretter støy. (Det er vel oftest mange morsomme forslag fra barna til hvordan glissando kan brukes for å ha det enda morsommere). … som kan virke svært forstyrrende når man ønsker å lære dem noe, men For all del; det skal være moro.

Basert på det jeg kjenner til av det som finnes av opplæringsmetoder, er det ingen som tar glissandoen “alvorlig”. Den er som regel bare nevnt som et virkemiddel. Enkelte har gjerne en oversikt der det vises til hvilke posisjoner man kan bruke for å spille glissando. Andre har også en oversikt som viser hva man kan gjøre for å spille glissando der komponistene ønsker det, men det ikke er helt i tråd med den naturlige glissandoen. Vanligvis gode forslag og absolutt lurt å lære, men utover det, kan altså glissandoen være mye mer.

Vi skal se på noen måter vi kan bruke glissando for å oppnå et bedre og mer kontrollert spill, både for unge og voksne.

Når vi først har et instrument som faktisk kan gjøre dette, er det mer å hente enn vi ofte tror. Det er et godt eksempel på at vi vet det finnes, men vi oppdager ikke hele potensialet. Jeg ønsker altså å gi mitt bidrag til å endre det.

Fullstendig gratis gjennomgang 4. September kl.15.00 på Oh2Musikk.no – Intro: Trombone Altitude

Jeg oppdaget det helt tilfeldig, men jeg har jo alltid brukt det, bare ikke fullt så bevisst som jeg kanskje burde. Samtidig så er det i høyeste grad forståelig at det er oversett. Blant annet ut fra hvordan de fleste opplæringsmetoder er bygd opp.

For å være sikker på at du forstår hva jeg mener her, så må vi kikke litt på hva som finnes, slik at det er så klart som mulig hvordan glissando kan være så mye mer enn bare en morsom, dramatisk eller provoserende effekt. La oss ihvertfall gjøre et forsøk på å rydde av veien noen av disse årsakene.

Tradisjonelle tromboneskoler

Hvis du tar en kikk i de aller, aller fleste tromboneskoler, så må du lete langt og lenge etter glissando. Noen tar det med, men da gjerne som forklaring eller oppklaring av utøvelsen av glissando som effekt. Ser vi på dagens opplæringsmetoder, spesielt for nybegynnere, utelater de fleste glissando fullstendig.

De fleste opplæringsmetoder tar utgangspunkt i det som er felles for alle instrumentene i den respektive instrumentfamilien. Deretter gjøres det en tilpasning til de enkelte instrumentene. For messinginstrumenter, er det veldig mange likhetstrekk, så forskjellene er ofte veldig små.

En opplæringsbok for trombonister vil derfor vanligvis være identisk med en opplæringsbok for tenorhorn/bariton, som det heter på norsk, altså (baritone/euphonium, som det heter på engelsk). Metodebøkene finnes gjerne i forskjellige nøkler, men utover det, blir de som regel identiske, eller ihvertfall ofte veldig like.

Forskjellen på disse tre instrumentene er først og fremst rørtykkelsen, som gir dem forskjellige klanglige egenskaper. Tenorhorn og bayton har i tillegg ventiler, mens trombonen har en sleide (slide). Dette er den aller største forskjellen. I tillegg oppleves det litt forskjellig å spille på disse instrumentene, men de er på mange måter veldig like, og det er derfor ikke unaturlig at det lages felles opplæringsmateriell, siden omfanget (registeret) stort sett er det samme.

Fordeler og ulemper

Det er fordeler og ulemper med alt. En av fordelen med dette er blant annet at de kan spille sammen med andre ganske tidlig i opplæringen. Samspill er viktig nok i seg selv, men det er også et viktig virkemiddel for å sørge for at elevene opplever motivasjon til å fortsette å spille.

En ulempe kan for mange være det faktum at trombonen har en sleide (slide). Ikke alle messinglærere har et naturlig forhold til den, oftest fordi de ikke har spilt trombone. Det skal nevnes at mange får opplæring i hvordan trombonen fungerer, men det betyr ikke at alle er like fortrolig med instrumentet.

Kikker vi på de andre messinginstrumentene, så har de det samme ventilsystemet, grepsmessig. Mekanisk er det likt med tanke på hvilken rørlengde som kobles til når man trykker på ventilen, men den fysisk-tekniske utføringen er vanligvis forskjellig. Trombonens sleide skiller seg jo dramatisk ut fra dette scenariet, som altså krever at man må tilpasse opplæringen på en litt annen måte enn på alle andre messinginstrumenter.

Fullstendig gratis gjennomgang 4. September kl.15.00 på Oh2Musikk.no – Intro: Trombone Altitude

Ser vi videre på de fleste av disse begynnermetodene, så er de laget slik at de passer med progresjonen i metodens trompetbok, hornbok og tubabok. De er, med andre ord, ofte synkronisert slik at samspill er mulig nesten fra første dag. Tanken er god og metodene fungerer fint, samtidig som jeg ser et potensiale som er uteglemt for trombonister, nemlig glissandoen og noen viktige egenskaper den kan tilføre trombonisten og trombonespillet.

Hva glissando kan være i undervisning

Med utgangspunkt i definisjonen over så er hele poenget med glissandoen, den glidende effekten, som aller helst skal være uavbrutt.

Dette poenget er avgjørende i denne sammenhengen, og kan altså hjelpe oss til å oppnå et bedre og mer kontrollert spill.

For at en glissando skal ha sin fulle effekt, ønsker vi helst at vi har den samme klangtypen gjennom hele glissandoen. I tillegg må vi sørge for at den kan kontrolleres dynamisk og det er et poeng at den er intonert i starten og slutten. I praksis betyr det at vi faktisk treffer den tonen vi skal treffe.

Dette betyr at vi må vite hvordan vi endrer embouchuren (musklene rundt leppene), som jo er avgjørende for en lik klang. Vi kontrollerer dynamikken ved å kontrollere jevnhet i luftmengden og intonasjonen kontrolleres av en kombinasjon av å lytte og å kjenne til hvor på sliden tonen vi skal treffe befinner seg.

Hastigheten i trekket har også betydning. Med rett hastighet, treffer vi slutten av glissandoen der den skal være. (i enkelte tilfeller er det, og skal være, helt tilfeldig innenfor gitte rammer).

Hvordan dette kan hjelpe oss (og våre elever)

Vanligvis vil vi øve på glissando for at det skal klinge godt, ha den riktige dynamikken, intonasjonen og hastigheten på trekket. Målet er vanligvis at vi skal få glissandoen til å passe med det andre.

Det jeg “oppdaget” var at det er ganske så effektivt å snu dette på hodet. Vi kan altså ta utgangspunkt i glissandoen til å øve på alle disse tekniske parametrene. Det vil si at vi i stedet for å øve på glissandoen som effekt, lærer oss den grunnleggende spilleteknikken ved bruk av glissando, for deretter å få kontroll over de andre parametrene.

Joda, jeg forstår at dette kan virke litt søkt, så la meg utdype dette litt mer:

For det første så er ikke dette helt nytt, vi har vel alle brukt glissando som øvelser i noen grad. Vi har jo muligheten til det, så det gir seg vel selv. Det som kanskje er nytt, er bevisst bruk av glissando, nærmest som metode. Jeg har hverken hørt, sett eller lest om dette noen plass. Jeg har heller ikke sett det brukt i noen metoder. Det utelukker altså ikke at det kan finnes, men jeg har altså ikke kommet over noe som dette i min søken etter nye metoder og gode ideer for å hjelpe mine elever eller for å komme meg videre selv.

Dette er en vesentlig grunn til at jeg har satt sammen en del øvelser med bevisst bruk av glissando. Jeg har brukt og bruker fortsatt disse for å bygge kontroll over spillet. Det er jo kontrollen vi har som til syvende og sist avgjør hva vi er i stand til å spille.

Kontrollert spill

Vi ønsker å ha så god kontroll over instrumentet som mulig, til enhver tid. Jo bedre kontroll vi har, desto morsommere er det å spille. Vi kan også spille verk og stilarter i et mye bredere mangfold når vi har bedre kontroll. Så jeg er ganske sikker på at vi alle, sånn egentlig, alltid ønsker å bli litt bedre hele tiden. Utfordringer liker vi, fordi det er spennende å lære noe nytt og ikke minst mestre noe vi har hatt lyst å lære oss. Vi er i grunn aldri utlært.

Tidsbesparelse

Så er det dette med tiden det tar. Vi velger ofte å tenke på det slik, og ingen vil vel at noe skal ta for lang tid. En annen bi-effekt av å bruke disse øvelsene er at jeg har oppnådd bedre kontroll, raskere enn ved hjelp av andre mer tradisjonelle metoder. Dette er altså nok en grunn til å ta “en mer glidende” fremgangsmåte i bruk. Det er ikke dermed sagt at alt annet skal skrotes, tvert om, det virker jo fortsatt utmerket.

Min erfaring er at en kombinasjon av glissando-øvelser og mer tradisjonelle øvelser gir meg et bedre resultat enn tidligere, og raskere.

Kort oppsummert så har altså det å ta glissando mer på alvor gitt meg mye bedre kontroll over spillet og spart meg en masse tid. Jeg vil også bare nevne at dette Ikke bare gjelder klang, dynamikk og intonasjon. Tone-treffsikkerhet og artikulasjon er blant annet også blitt enklere og bedre.

Resultatet

Viktigst av alt er at det er blitt mye lettere å spille. Jeg har rett og slett bedre kontroll på alle delene av spillet. Den foreløpige konklusjonen på hvorfor det er slik, er at disse mikrostudiene av glissando gjør meg mer bevisst på hver lille del av spillet, som til sammen gjør at jeg rekker å øve nok (ned i 20 minutter pr dag), og likevel ha kontroll og utholdenhet nok til en halvannen times konsert.

20 Minutter? Jada, det er nok til å opprettholde et helt grunnleggende nivå. En forutsetning er at du må øve (så godt som) hver dag, ellers er det nedoverbakke. Bare å finne ut balanseforholdet mellom lite og mye øvelse, og hvilke øvelser som ga mest igjen, var et helt studie i seg selv. Men, jeg var nødt, for tiden strakk ikke til, så da brukte jeg altså den tiden jeg hadde på best mulig måte. Det er dog en helt annen historie.

Jeg håper dette innspillet gir deg noen ideer om hvordan du kan effektivisere øvingen, komme i bedre form på kortere tid og ha enda mer glede av å spille trombone. Er du interessert i øvelsene mine?

Fullstendig gratis gjennomgang 4. September kl.15.00 på Oh2Musikk.no – Intro: Trombone Altitude

Vi sees der alle #trombone interesserte

Litteraturliste:

glissando i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. juli 2021 fra https://snl.no/glissando